Archive for oktober, 2010


Gode idéer er kortvarige. Fra de dukker opp til de forsvinner går det ofte bare minutter eller sekunder. En fantastisk melodi- eller tekstlinje som du vet vil sikre deg selv og hele slekten inntekter i flere generasjoner fremover, kan forsvinne på et blunk fordi noen slår på radioen eller snakker til deg. Sånne idéer må fanges før de forsvinner.

Derfor er det viktig at det er kort vei fra tanke til handling. Fra idéen dukker opp, bør det være så enkelt som mulig å spille den inn eller skrive den ned. Men det blir aldri lett nok. I hjemmestudioet opplever jeg at Reason er det raskeste. Fyrer opp maskinen, alt er koblet til, har laget låtskrivings-template som laster automatisk, spiller inn. Trykker save. Puster ut! Og hvis jeg ikke er i nærheten av hjemmestudioet, har jeg alltid med meg en liten 4-sporsopptaker (Boss Micro BR), som også bare trenger et par tastetrykk for å være klar. For sikkerhets skyld med innebygget trommemaskin og gitarampsimulator.

Andre bruker mobilen til å synge inn på eller notere med. Det viktigste er: Fang idéene før de forsvinner – det gjelder deg og dine barns fremtid!

Reklamer

Hvert sekund teller

For noen uker siden sendte jeg en låt til Melodi Grand Prix. De har ikke offentliggjort hvem som kommer med ennå, så jeg venter i spenning. Men arbeidet med å få låten ferdig, var en lærerik øvelse i å knipe inn på sekundene. Låtene skal jo til slutt klokkes inn på under tre minutter, selv om de kan være lenger akkurat når man sender dem inn. Uansett skal den ferdige låten være kort og grei, så jeg strammet inn det jeg kunne med en gang.

Alle delene av låten ønsker egentlig å gå opp i bolker á 4 takter. Sånn var det også med prechorus-ene mine, de var to 4-takters runder. Men siste ord i hver runde ble sunget i takt 3, og holdt på en lang tone uten noe nytt over i takt 4. Det var unødvendig lenge, så jeg bestemte at den var sunget lenge nok i takt 3, og gikk rett på neste runde. En takt spart der. I utgangspunktet ville jeg da også spare en takt i neste runde. Der kunne jeg imidlertid la siste ord, altså rimet og meningen i setningen, være det samme som første ord i refrenget og gå rett dit etter takt 2! Altså ble prechorus 5 takter istedenfor 8. Og det var et prechorus til i neste vers. Til sammen 6 takter spart. Som en ekstra bonus så jeg at jeg kunne gå rett til et rytmebrekk i siste takt av refrenget, slik at jeg sparte enda en takt der. De oppsparte taktene ble brukt i selve rytmebrekket, et forhåpentligvis velkomment danseparti siden låten er en hyllest til kongen av pop.

Totalt klokket låten inn på 2:55, inkludert 2 vers med prechorus, rytmebrekk, bridge og totalt 5 refrenger. Men om den går hjem hos mr. Sundnes gjenstår å se.

Vocal groups are great forums for learning. They are small enough so that everyone is heard if they have something to say, and big enough to have a variety of different experiences and approaches to just about everything, including singing. Everyone brings something unique to the table. The member who can reach the high notes most effortlessly can teach the others their technique. The VP can demonstrate his/her skills and show the others how to do it themselves. The one with the nice velvety tone can help the others adjusting their timbre so they all blend well. But having special skills is one thing, teaching them is another.

The teaching part requires putting into words what is actually happening in your voice/body/etc when you do your thing. And before you can put it into words, you must analyze it for yourself. So for the benefit of the others in your group, take some time to think about what you do well, and how you do it. A scientific approach helps to make it clearer for yourself and your fellow singers. If you’re good at imitating an upright bass, it might be because you’ve analyzed how the instrument sounds first. How hard is the attack? Which consonant is best for the transient? How long is the decay? Which vocal is best for the body of the sound? If you have done the analysis first, it’s easier to explain to the others why it would make a better upright bass singing dun-dun-dun instead of bum-bum-bum. And the other members can learn from your experiences, without inventing the wheel themselves.

I’ve been strumming an ukulele in my free moments for a couple of years now, and becoming better at it than I am at playing guitar. Fever strings, easier chords. And since I’m also involved in the a cappella community, it struck me what a great tool the ukulele is for close harmony arranging. There are four strings, which have the same intervals as the upper four strings of the guitar, exept the darkest string which is tuned an octave higher. And that’s what makes the ukulele so great – it is already close harmony even with open strings (C major sixth or A minor seventh, depending what you choose as your root note). And from here, most chords (even advanced stuff!) can be accomplished using only one or two fingers, so that only one or two voices of the group are changed at any chord change (yes, I’m simplifying here, but you get the point). So by choosing the appropriate inversions to keep the melody in your chosen voice, or just float the melody above an ukulele SATB backing group, this tiny little instrument could be all you need. Give it a try, you will not be disappointed!

For ferske tekstforfattere, er det lett å gå i rime-fella. Man tror at det viktigste i en tekst er at den rimer. Da har man misforstått funksjonen til teksten, og til rimet. Det viktigste i en tekst er at den formidler det du vil formidle. Og for at publikum skal få tak i det viktigste innholdet, brukes melodiføring, rytmikk og rim til å styre oppmerksomheten gjennom låten.

I en låt forekommer det stadig gjentakelser. En linje har samme rytmikk og fordeling av tunge og lette stavelser som en annen linje. Da forventer lytteren trolig at linjene rimer også. Og da bør rimeposisjonene inneholde de viktigste ordene, siden de får ekstra vekt av at de rimer. Men da er det avgjørende å ha nok ord å velge mellom, sånn at du får sagt det du egentlig vil si. Grunnen til at noen tekster oppleves som flaue, er at de bruker såkalte perfekte rim. Men det er ikke fordi perfekte rim av natur er flauere enn andre, det er det sørgelige faktum at perfekte rim er blitt oppbrukt av låtskrivere og diktere før deg, og har blitt forbundet med altfor velbrukte klisjéer.

Heldigvis finnes det andre ord å rime på. Sangtekster er nemlig ikke ment å skulle leses, men å skulle synges. Den viktige forskjellen gjør at du står mye friere når du skriver. Da kan du bytte konsonanter og endelser omtrent som du lyster, hvis det som er viktig for rimet er at ordene inneholder den samme lange vokalen. Da fungerer det helt fint å rime f.eks. «Kjære Kjeeeell, min beste veeeenn«, eller å rime «Bare joooord der du stooood«.

Så ikke godta å bare velge mellom de perfekte rimene, det finnes utallige andre ord som passer og som rimer i en sang. Vær mye mer opptatt av å få de viktige ordene på de stedene du trenger å rime. Ikke slå deg til ro med linjer som ender på «her» og «der», når du kunne skrevet om setningene og heller endt opp med «varm» og «savn» på de viktige stedene.

For mer om dette, les «Writing better lyrics», «Essential guide to rhyming» og «Essential guide to lyric form and structure» av Pat Pattison.