For ferske tekstforfattere, er det lett å gå i rime-fella. Man tror at det viktigste i en tekst er at den rimer. Da har man misforstått funksjonen til teksten, og til rimet. Det viktigste i en tekst er at den formidler det du vil formidle. Og for at publikum skal få tak i det viktigste innholdet, brukes melodiføring, rytmikk og rim til å styre oppmerksomheten gjennom låten.

I en låt forekommer det stadig gjentakelser. En linje har samme rytmikk og fordeling av tunge og lette stavelser som en annen linje. Da forventer lytteren trolig at linjene rimer også. Og da bør rimeposisjonene inneholde de viktigste ordene, siden de får ekstra vekt av at de rimer. Men da er det avgjørende å ha nok ord å velge mellom, sånn at du får sagt det du egentlig vil si. Grunnen til at noen tekster oppleves som flaue, er at de bruker såkalte perfekte rim. Men det er ikke fordi perfekte rim av natur er flauere enn andre, det er det sørgelige faktum at perfekte rim er blitt oppbrukt av låtskrivere og diktere før deg, og har blitt forbundet med altfor velbrukte klisjéer.

Heldigvis finnes det andre ord å rime på. Sangtekster er nemlig ikke ment å skulle leses, men å skulle synges. Den viktige forskjellen gjør at du står mye friere når du skriver. Da kan du bytte konsonanter og endelser omtrent som du lyster, hvis det som er viktig for rimet er at ordene inneholder den samme lange vokalen. Da fungerer det helt fint å rime f.eks. «Kjære Kjeeeell, min beste veeeenn«, eller å rime «Bare joooord der du stooood«.

Så ikke godta å bare velge mellom de perfekte rimene, det finnes utallige andre ord som passer og som rimer i en sang. Vær mye mer opptatt av å få de viktige ordene på de stedene du trenger å rime. Ikke slå deg til ro med linjer som ender på «her» og «der», når du kunne skrevet om setningene og heller endt opp med «varm» og «savn» på de viktige stedene.

For mer om dette, les «Writing better lyrics», «Essential guide to rhyming» og «Essential guide to lyric form and structure» av Pat Pattison.

Reklamer