Category: Låtskriving


Objektskriving

Noe av det viktigste for en låtskriver, er å si ting som lytteren kan kjenne seg igjen i – men si det på en ny måte. Hvis du sier det sånn som alle har gjort det før, blir det bare kjedelig. Men finner du en ny vinkel, en ny tvist, eller et nytt bilde, da har du en vinner.

Og hvordan finner man så denne måten å si ting på som ingen har hørt før? Jo, man går inn i dypet av seg selv. Det er bare du selv som sitter på akkurat dine erfaringer, og ingen som kan si noe om temaet slik akkurat du kan. Og for å dykke ned i dypet av deg selv og hente opp godsakene, er det en teknikk som er spesielt bra, nemlig objektskriving.

Det fungerer slik: Du velger et helt tilfeldig objekt – det kan være «klokke», «grønn sokk», «vinter», «romskip», «solsikke» osv. Altså helt tilfeldige ting, som du egentlig ikke har mye på hjertet om. Så setter du av 10 minutter til å skrive alt du kommer på i forhold til det objektet du har valgt, uten filter. Alle tanker og assosiasjoner som faller deg inn, skal ned på papiret. Og etter 10 minutter slutter du, uansett hvor mye eller lite du har skrevet, og uten å vurdere om det er bra eller dårlig. Poenget er at du skal dykke ned i dine egne erfaringer og følelser. I begynnelsen er det kanskje ikke så mye av verdi som dukker opp, før kanskje helt i slutten av de ti minuttene. Men etterhvert kommer du fortere og fortere til kjernen av deg selv, og bare øser ut gullkorn.

For når du ser tilbake på det du har skrevet om objektet, vil du se fine formuleringer du kan bruke, hvilke ord du har valgt for å beskrive objektet, bilder du hadde i hodet, personer og situasjoner du husker osv. Nå når du begynner å se at ting utkrystalliserer seg, kan du velge et objekt i forhold til noe du ønsker å skrive en sang om. Og etter ti minutter har du mange fine setninger, nye vinkler på temaet, ord du kan rime på, synonymer å velge mellom osv. Bli litt varm i trøya med objektskriving, enten det er på t-banen til jobb eller i lunsjen, så er det fort et endelig farvel med formuleringer av typen «hjerte – smerte»!

Og les endelig bøkene til Pat Pattison, det er der jeg har det fra.

Reklamer

Inspiration takes many different paths. Right now, I was reading American Songwriter, a magazine I got at the TAXI Road Rally. It featured an article on the group Chromeo, who told they were very inspired by the White Stripes’ model for success, artistically and commercially. The frontman of the White Stripes is Jack White, thus his name is the bands’ name. Which got me thinking – what can be made out of my own name? My last name is Saebo, and after tasting the vowels and consonants in my mouth, I came up with this chorus:

Can you say boo? Boo!
Boy, was I scared!
I should have seen it coming, but I wasn’t prepared
Can you say boo? Boo!
No warning, no sign
Out in the open, nowhere to hide

Returning to the article, the magazine now resting upside down on the floor, I misread the headline because of the akward reading angle. The headline actually says «Renegades of funk». But I read it as «DECADES OF FUN». Another great song title! A song not about short happy moments, but whole decades! That one article really paid off for me, now I will definately read the whole magazine. Thanks!

Gode idéer er kortvarige. Fra de dukker opp til de forsvinner går det ofte bare minutter eller sekunder. En fantastisk melodi- eller tekstlinje som du vet vil sikre deg selv og hele slekten inntekter i flere generasjoner fremover, kan forsvinne på et blunk fordi noen slår på radioen eller snakker til deg. Sånne idéer må fanges før de forsvinner.

Derfor er det viktig at det er kort vei fra tanke til handling. Fra idéen dukker opp, bør det være så enkelt som mulig å spille den inn eller skrive den ned. Men det blir aldri lett nok. I hjemmestudioet opplever jeg at Reason er det raskeste. Fyrer opp maskinen, alt er koblet til, har laget låtskrivings-template som laster automatisk, spiller inn. Trykker save. Puster ut! Og hvis jeg ikke er i nærheten av hjemmestudioet, har jeg alltid med meg en liten 4-sporsopptaker (Boss Micro BR), som også bare trenger et par tastetrykk for å være klar. For sikkerhets skyld med innebygget trommemaskin og gitarampsimulator.

Andre bruker mobilen til å synge inn på eller notere med. Det viktigste er: Fang idéene før de forsvinner – det gjelder deg og dine barns fremtid!

Hvert sekund teller

For noen uker siden sendte jeg en låt til Melodi Grand Prix. De har ikke offentliggjort hvem som kommer med ennå, så jeg venter i spenning. Men arbeidet med å få låten ferdig, var en lærerik øvelse i å knipe inn på sekundene. Låtene skal jo til slutt klokkes inn på under tre minutter, selv om de kan være lenger akkurat når man sender dem inn. Uansett skal den ferdige låten være kort og grei, så jeg strammet inn det jeg kunne med en gang.

Alle delene av låten ønsker egentlig å gå opp i bolker á 4 takter. Sånn var det også med prechorus-ene mine, de var to 4-takters runder. Men siste ord i hver runde ble sunget i takt 3, og holdt på en lang tone uten noe nytt over i takt 4. Det var unødvendig lenge, så jeg bestemte at den var sunget lenge nok i takt 3, og gikk rett på neste runde. En takt spart der. I utgangspunktet ville jeg da også spare en takt i neste runde. Der kunne jeg imidlertid la siste ord, altså rimet og meningen i setningen, være det samme som første ord i refrenget og gå rett dit etter takt 2! Altså ble prechorus 5 takter istedenfor 8. Og det var et prechorus til i neste vers. Til sammen 6 takter spart. Som en ekstra bonus så jeg at jeg kunne gå rett til et rytmebrekk i siste takt av refrenget, slik at jeg sparte enda en takt der. De oppsparte taktene ble brukt i selve rytmebrekket, et forhåpentligvis velkomment danseparti siden låten er en hyllest til kongen av pop.

Totalt klokket låten inn på 2:55, inkludert 2 vers med prechorus, rytmebrekk, bridge og totalt 5 refrenger. Men om den går hjem hos mr. Sundnes gjenstår å se.

For ferske tekstforfattere, er det lett å gå i rime-fella. Man tror at det viktigste i en tekst er at den rimer. Da har man misforstått funksjonen til teksten, og til rimet. Det viktigste i en tekst er at den formidler det du vil formidle. Og for at publikum skal få tak i det viktigste innholdet, brukes melodiføring, rytmikk og rim til å styre oppmerksomheten gjennom låten.

I en låt forekommer det stadig gjentakelser. En linje har samme rytmikk og fordeling av tunge og lette stavelser som en annen linje. Da forventer lytteren trolig at linjene rimer også. Og da bør rimeposisjonene inneholde de viktigste ordene, siden de får ekstra vekt av at de rimer. Men da er det avgjørende å ha nok ord å velge mellom, sånn at du får sagt det du egentlig vil si. Grunnen til at noen tekster oppleves som flaue, er at de bruker såkalte perfekte rim. Men det er ikke fordi perfekte rim av natur er flauere enn andre, det er det sørgelige faktum at perfekte rim er blitt oppbrukt av låtskrivere og diktere før deg, og har blitt forbundet med altfor velbrukte klisjéer.

Heldigvis finnes det andre ord å rime på. Sangtekster er nemlig ikke ment å skulle leses, men å skulle synges. Den viktige forskjellen gjør at du står mye friere når du skriver. Da kan du bytte konsonanter og endelser omtrent som du lyster, hvis det som er viktig for rimet er at ordene inneholder den samme lange vokalen. Da fungerer det helt fint å rime f.eks. «Kjære Kjeeeell, min beste veeeenn«, eller å rime «Bare joooord der du stooood«.

Så ikke godta å bare velge mellom de perfekte rimene, det finnes utallige andre ord som passer og som rimer i en sang. Vær mye mer opptatt av å få de viktige ordene på de stedene du trenger å rime. Ikke slå deg til ro med linjer som ender på «her» og «der», når du kunne skrevet om setningene og heller endt opp med «varm» og «savn» på de viktige stedene.

For mer om dette, les «Writing better lyrics», «Essential guide to rhyming» og «Essential guide to lyric form and structure» av Pat Pattison.

Grønn jul

I år som i fjor håper jeg på grønn jul. Overdreven måking kan jeg klare meg uten, og snø er best på fjelltoppene. Dette har jeg for en stund siden skrevet en sang om, Green Christmas. Det er en 6-stemt a cappella-låt, som nå vil fremføres av en vokalgruppe under julebordsesongen. Moro!

Det var en lang prosess før den kom så langt. I utgangspunktet hadde jeg gjort en innspilling der jeg sang alle stemmene selv, etter å ha spilt inn arrangementet i Reason. Der trengte jeg bare å spille det som tonefølge, uten å være kritisk på notelengder og pauser. Dessuten var ikke hele slutten der, siden den ble klippet og limt litt da jeg sang den inn. Men nå skulle jeg levere sangbare noter til vokalgruppa, og da måtte det opprydning til for at notene skulle se fornuftige ut.

Først måtte jeg finne originalen, godt gjemt i backuper fra noen år tilbake. Da den var sporet opp, måtte jeg oppgradere software til siste versjon siden jeg nettopp byttet pc. Så ryddet jeg først opp i kvantisering, alle notelengder og alle pauser for alle stemmene. Deretter syns jeg kanskje at hovedvokalisten fortjente litt pause under et storbandparti på midten, og måtte stokke om litt på stemmene og hvem som hadde melodien.

Mer softwareinstallering fulgte, siden jeg har forlatt Cubase som jeg tidligere brukte til både innspilling og notasjon, og nå ikke hadde notasjonsdel i Presonus Studio One (som jeg ellers er veldig fornøyd med). Løsningen ble den minste versjonen av Sibelius, som det jo også var litt læringskurve på – og som eksporterer pdf-filer bare på mac, mens den absolutt vil lage xps-filer på pc. Forstå det den som kan.

Men nå er i hvert fall arrangementet levert til vokalgruppa, som jeg gleder meg til å høre fremføre den etter hvert. God grønn jul!

En god start

Jeg samler på titler. Skriver dem i en liten bok eller i et dokument på pc-en. Går tilbake til dem av og til, og ser om noen har modnet i mellomtiden og er klare til å skrives ut. Gikk litt videre med en av dem i dag.

Den aktuelle tittelen henspiller på en oppramsing av noe, og i dag fikk jeg skrevet ut mange alternativer som kan være med i en slik oppramsing. Mange låter har jo utgangspunkt i sånne lister, enten det er ting man liker eller ting man gjør, og når mange nok punkter har festet seg på papiret kan de grupperes etter innhold, og skrives ut som vers.

I notisboka fikk jeg i dag notert ca 20 punkter, hvor jeg vet jeg trenger bare 5 for å fylle versene for å lede frem til konklusjonen i refrenget. Altså ligger jeg godt an, og de må bare omformes til sangbar poesi. Det gir jeg dem litt mer tid på å modne seg frem til. Imens tar jeg frem en annen tittel.